Solen skinner.
Fra en Himmel uten skyer
Varme bølger i luften
Dagens varme sitter dypt
inne i sjelen
Svettedråper pipler
ut av min mørke hud.
Øde steimur,
grønne planter og trær
som uregelmessig
flyktet på veiene.
Krigen har satt sin spor
over alt.
Bak palmebladgjerdet
står hun lille og forsvinner seg med
stort lengsel og håp
En mor som kneler
og tigger om penger.
Mennekets håp blir ofte glemt
verdier og sjeler blir bedratt.
Det gjør vondt i brystet
Jeg går videre…
Langt borte
ser jeg mitt barndoms hjem
Der jeg løp med bare føtter
Der jeg lekte i sand
Der jeg telte mine vakre stjerner
og
der jeg la drømmene mine i skjul
Det som jeg engang trodde var evig
er nå fylt av miner
På stien
foran huset
rusler soldater
frem og tilbake
med et smil viser de at
fredprosessen fortsatt
er i gang
I det øde nabohuset
en gammel mor sitter og blar
i et album og
stirrer i en løsnet vegg.
Det er en verden,
millioner er blitt fordrevet
millioner hjemløse og
millioner flyktninger
Regjeringen og frihets kjemperne er
opptatt av
hvor noen streker
på kartet går
Folkets bekymringer har stått
på venteliste i tjue år
Det svir i brystet
Blod renner
som tårer
Det er noe som
korsfester meg her.
Jeg går videre…
følelsene og tankene mine
sier:
“Vi må ikke la det skje igjen”
Kavitha Laxmi 