Enhver side av bøkene våres
ble satt i brann

Bomber og skuddlyder
ble plantet i månefylte gårder

De tattoverte navnene sine
langs våre strender

Mens de holdt sine flag og mumlet
deres nasjonale sanger
lærte de oss
globaliseringens ‘prakfullhet’

Våres håp og tro ble introdusert med
nye teorier og konsepter

Våre ungdommer ble sminket med
identitetsløse masker

Med tiden og i fremtiden
kan maskene bli ungenes ansikt
for evig

Vi fikk låne brillene deres
og, der skulle vi se oss selv på nytt

Luksus hoteller og skyhøye bygninger
ble reist opp i landsbyene våre
Ja, som ett svar
på røst etter rettigheter og
nasjonale klager

de gjorde jordkloden til et ball
under føttene deres
og det ble store kamper om ballen

i det øyeblikket

Alle våre barn langs våre gater
Tier stille
Ja,
De har ingen ball!
heller ingen ben!

Dødsstille her!

…
17.05.2018
Dikt: Kavitha Laxmi
Art by: K A R U N A