Pudhumaipithan  (25 april 1906 – 5 mai 1948) en av de mest innflytelsesrike og revolusjonerende forfatter av Tamilsk litteratur.

Hans verker var preget av sosial satire, progressiv tenkning og frittalende kritikk.
Han som enkeltperson og hans verker har blitt grundig gjennomgått og diskutert i over seksti år etter hans død. Hans innflytelse har blitt akseptert og verdsatt av dagens forfattere og kritikere.

Hans karriere som forfatter begynte i 1933 med en stil som het “Gulabjaan Kaadhal” (Kjærlighet for Gulab Jamun) og den ble publisert i tidsskriftet Gandhi.  Hans første novelle “Aatrangarai Pillaiyaar” (Elefant Guden på elvebredden) ble publisert i 1934 i “Manikodi” og fra da av hans noveller dukket opp jevnlig på tamilsk.

“Pudhumaipithan Kadhaigal” (Historiene fra Pudhumaipithan), en antologi av hans noveller ble publisert i 1940. Han jobbet også som manusforfatter i  tamilsk film bransjen.

Pudumaippithan sin aktive skriveperioden var mindre enn 15 år der han skrev nesten 100 noveller, 15 dikt, noen skuespill og bokanmeldelser. Karakterene han valgte å portrettere var helt nytt for Tamil fiksjon. Han følte at Tamil litteratur hadde blitt ødelagt av uuttalte konvensjoner og han åpenlyst kritiserte de som overholdt dem. I en av sine stiler uttrykte han misnøye som:

”Vi har hatt en forestilling om at det er visse ting som kan sies og visse ting som ikke kan sies i Tamil litteratur; og vi har levd med denne filosofien til nå. Men det er ikke sannheten. For nesten to hundre år har vi levd et liv som parasitter. Vi klarer ikke engang tør å se problemene rett i ansiktet og det er derfor har vi gitt unnskyldninger for oss selv. Hvis litteratur kan gi fødsel til den onde Ravana, blod skur og syndige allegorier, hvorfor kan ikke det gi en plass til de fattige prostituert? Samfunnet ruster ikke av den grunn. Videre er det ingen måte å bevare en antikk som allerede har rustet.”

Han skriver slik til de samtidige forfattere som kritiserte hans verker…

“Akkurat som Gud ikke er bundet av teologer, er mine kreasjoner ikke bundet av din konvensjonelle standarder. Jeg er ikke ansvarlig for hva dere har forstått og heller ikke er mine kreasjoner. Jeg ønsker å påpeke at det du bruker er dine  standarder til å dømme mine kreasjoner.”

Han brukte et bredt spekter av karakterer.  ekte hustruer, studenter, barn, landsbyboere, tiggere, horer, undertrykte mennesker, helgener, revolusjonære; og uvanlig – Gud, spøkelser, monstre, sykehussenger osv…. Noen av hans favoritt-temaer var – konflikter mellom følelser og fornuft, religion  og regler, ritualer og lover, kastesystemet, kampen for overlevelse og undertrykking av kvinner i det indiske samfunn.

Pudhumaipithan ble født i Tirupadiripuliyur i en hindu familie. Han fullførte sin Bachelor of Arts fra Tirunelveli Hindu college i 1931. Samme år ble han gift med Kamala og flyttet til Madras.Pudumaipithan er først og fremst kjent for sine noveller. Av de 108 noveller som  Pudumaipithan skrev, er  det bare 48 som ble utgitt i bokform i løpet av sin levetid.